© Onar Digernes Aase / Forsvaret

Veteraner fra internasjonale operasjoner

En veteran er en person som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Les mer om hva som kjennetegner en veteran, et utenlandsoppdrag og hvem som drar ut fra de ulike forsvarsgrenene.

Foto: Forsvaret

Det finnes mange veteraner fra internasjonale operasjoner i det norske samfunnet. Over 100.000 norske kvinner og menn har deltatt i nesten 100 ulike, internasjonale operasjoner i over 40 land siden 1947. Oppdragene varierer i intensitet og varighet. Fare, voldsomme inntrykk og kamphandlinger er en del av tjenesten, og verdier som respekt, ansvar, lojalitet, kameratskap, ære og mot er viktig for å opprettholde lagånden.

En veteran er en person som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.

Noen veteraner er på nye utenlandsoppdrag, andre jobber fremdeles i Forsvaret, mens en del er tilbake i det sivile samfunnet og har vanlige jobber. Veteranene er en viktig ressurs for samfunnet med sin verdifulle erfaring og kompetanse. Våre veteraner er erfarne soldater med praktisk erfaring fra krevende oppdrag. De bidrar med oppgaveløsing under tidspress i komplekse situasjoner i møte med vanskelige verdispørsmål, skriver Forsvaret.

«En veteran er et helt normalt menneske, med normale følelser, som er trent opp til å håndtere unormale situasjoner.»

– Robert Mood, general og tidligere veteraninspektør

De norske veteranene består av over 100.000 mennesker som har vært i internasjonale operasjoner etter andre verdenskrig. Det er en stor og mangfoldig gruppe. Kvinner og menn, unge og eldre, soldater, folk i sivile grupper og pensjonister. De største, norske bidragene har vært til internasjonale operasjoner i Libanon, på Balkan og i Afghanistan.

Deltakelse i internasjonale operasjoner med norsk personell fra Forsvaret og justissektoren er en viktig del av den norske forsvars- og sikkerhetspolitikken. På denne måten kan Norge være en forkjemper for menneskerettigheter og demokrati i mange land. Det er Stortinget som bestemmer hvilke internasjonale operasjoner Norge skal bidra i.

Hvem drar ut?

De fleste som tjenestegjør i internasjonale operasjoner i dag er ansatt i Forsvaret, og blir ivaretatt innenfor arbeidsgiveransvaret i sin avdeling. De trener og forbereder seg med avdelingen, er ute med avdelingen og kommer tilbake til avdelingen etter tjenesten. Noen drar også ut som enkeltpersoner, slik som militære observatører og personer i staber. Forsvaret rekrutterer også personell med spisskompetanse innen sitt felt, slik som helsepersonell, veterinærer og håndverkere, som får permisjon fra sitt sivile yrke under oppdraget. Dagens tjenestegjørende personell er bedre selektert, trent og forberedt enn de som tjenestegjorde blant annet i Libanon og på Balkan for noen tiår siden. Det gjør at den psykiske og fysiske helsen generelt er bedre hos veteraner fra nyere oppdrag i utlandet. Alle, både sivile og militære som har deltatt i internasjonale operasjoner er veteraner i etterkant. Uansett om de stadig er tjenestegjørende eller har avsluttet sin tjeneste i Forsvaret.

Lastemester sørger for at ingenting er i veien for propellene under oppstart av flymaskinen i Timbuktu. *** Local Caption *** The loadmaster ensures that nothing is in the way of the propellers during the start-up of the aircraft in Timbuktu.

Hva gjør de under operasjonen?

Norske soldater må være forberedt på å operere under krevende forhold, ofte med et høyt og vedvarende trussel- og spenningsnivå. I verste fall vil det bety å ta liv eller selv miste livet. Å delta i internasjonale operasjoner vil alltid innebære ulike typer risiko. Sikkerhetssituasjonen i mange operasjonsområder er krevende, og Forsvarets personell har deltatt i skarpe strids- og kamphandlinger i noen operasjoner. I andre operasjoner, der de ikke deltar aktivt i kamphandlinger, er det likevel ofte en risiko for å bli utsatt for målrettede angrep, komme i skuddlinjen, oppleve terrorhandlinger, kidnapping, miner, menneskelig lidelse og andre uforutsigbare trusler.

Vakt- og sikringssoldat løper til post under øvelse i Camp Bifrost, Bamako, Mali. *** Local Caption *** Soldier runs to post during exercise in Camp Bifrost, Bamako, Mali.

Hva gjør de etterpå?

Noen av veteranene fortsetter i Forsvaret og drar ut på nye utenlandsoperasjoner. Andre går tilbake til det sivile samfunnet. etter ett eller flere oppdrag ute, og har et vanlig sivilt liv. De aller fleste veteranene greier seg godt, har gode erfaringer fra utenlandsoperasjonen og får styrket kompetansen. Samtidig vet vi at slike operasjoner medfører en risiko for at noen får psykiske og fysiske skader, noen mer alvorlig enn andre. Det er viktig at hver enkelt blir tatt vare på, og får den oppfølgingen de trenger gjennom det ordinære helsevesenet som fastlege, psykolog og spesialisthelsetjenesten ved behov. Forsvaret har også en egen helseoppfølging av veteraner fra internasjonale operasjoner.

Den norske force protection troppen i Andbar, Irak. *** Local Caption *** Norwegian Force Protection in Iraq

Seleksjon og trening

Seleksjon av rett personell har vist seg å være avgjørende i konfliktsituasjoner. Dette har ført til et økende fokus på seleksjonsprosesser, når man velger ut personell som skal delta i internasjonale operasjoner.

Militært innsatspersonell kan reise ut for å ivareta en spesiell funksjon, eller være del av en enhet som har trent og forberedt seg på oppdrag sammen. I tillegg til personell med militær stridsevne, deltar ofte sivilt personell med spesialkompetanse. Uavhengig av posisjon eller bakgrunn er samarbeid og samhold avgjørende for operasjonens vellykkethet.

En viktig del av stressmestringen ligger i forberedelsene. Det hjelper å vite at man har drillet og trent på ulike situasjoner, at man «vet» hva man skal gjøre. Mestringsevne og mestringstro er avgjørende.

– Jon Reichelt, Sjef Forsvarets Sanitet

Norske soldater som deltar i internasjonale operasjoner er en selektert gruppe. Det betyr at de velges ut fra bestemte kriterier som gjør dem spesielt egnet til å fungere under ekstremt stress, for eksempel aktiv strid.  Samarbeidskompetanse, fysiske og mentale ferdigheter, selvstendig problemløsning, mestringstro og stresstoleranse er eksempler på faktorer som er sentrale.

I forkant av utenlandsoppdrag er det vanlig med 3-6 måneders opptrening, som omfatter blant annet stridstrening, stressmestring, teamutvikling og opplæring i transkulturell forståelse og folkerett. Formålet er å utvikle mestringsevne og trygghet til å håndtere utfordrende situasjoner. Mestringstro og tillit til medsoldater utvikles gjennom øvelse og samhandling. En gruppe er ikke sterkere enn det svakeste ledd, derfor rettes treningen mot både enkeltindividets mestringsevne og lagets samarbeidsevne.

For å hindre at soldater blir handlingslammet av frykt eller tar feil valg, må enkelte ferdigheter og reaksjonsmønstre drilles og automatiseres. Gjentatt trening før og under oppdrag kan gjøre soldatene tilstrekkelig robuste i møte med stress og usikkerhet, slik at de kan håndtere uforutsette situasjoner. Dette gjør at de kan håndtere situasjoner som er annerledes enn øvingsscenariene.

Betingelser for internasjonale operasjoner

For at Norge skal beslutte å sende styrker til en internasjonal operasjon må tre betingelser være oppfylt.

  • For det første må slik deltakelse være lovlig i henhold til gjeldende folkerett. Folkeretten gir tre hjemler for eventuell innsats: 1) nasjonalt selvforsvar, 2) beslutning i FNs sikkerhetsråd, eller 3) invitasjon fra lovlige myndigheter i landet hvor innsatsen skal finne sted.
  • For det andre må deltakelsen støtte opp under sentrale norske sikkerhetspolitiske interesser for at regjeringen skal prioritere ressurser til dette.
  • For det tredje må det finnes relevante militære ressurser, samt finansiell inndekning for å bekoste deltakelsen. Det vil også måtte avtales en hensiktsmessig status for de norske styrkene under deres opphold på andre staters territorium.»

(Fra: Stortingsmelding nr. 15 (2019-220), «Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid».)

Fra cockpit på et norsk C-130J Hercules i NORTAD II i FN operasjoenen MINUSMA, i lufta over Mali *** Local Caption *** From cockpit inside a Norwegian C-130J Hercules aircraft from NORTAD II in the UN operation MINUSMA over Mali.

Politiets veteraner

Det finnes også en del veteraner blant politipersonell og andre utsendte fra justissektoren, som har gjort en viktig innsats i internasjonale operasjoner.

Politiet har deltatt i internasjonale fredsbevarende operasjoner siden 1989. Personellet har hovedsakelig blitt sendt til internasjonale operasjoner i land der den normale samfunnsstrukturen har butt sammen som en følge av krig eller konflikt. Politier har hatt over 1.500 personer i internasjonale operasjoner, fordelt på 32 land over hele verden, fra Øst-Timor i øst, Balkan i nord, Namibia i sør til El Salvador i vest. Bidrag til FN-operasjoner har vært den mest omfattende oppgaven for politiets personell.

(Stortingsmelding nr. 15 (2019-2020), «Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid».

Utsikt til krigen

Slik skildres inntrykk fra FN-oppdrag UN Protection Force (UNPROFOR) i Bosnia ved NORAIR, den norske flystasjonen for militære FN-helikoptre, på 1990-tallet.

«Fra helikoptervinduet ser vi hvordan krigshandlingene har satt sine tydelige spor i Bosnia-Herzegovina. Gjennom tåkehavet skimtes av og til en landsby. Fullstendig ødelagt. Artillerigranatene på høydene rundt har sørget for å snu livet totalt opp ned for stedets befolkning. De som ikke er drept, er antakelig drevet på flukt. Ikke alle kom seg unna i bilene sine – det vitner utbrente vrak om. Som små kasser, der taket er blåst bort og murvegger mangler, står ruinene som et grinende monument over vår tids mest blodige konflikt i Europa. Fra luften virker dette bildet enda mer absurd. På overflaten synes nemlig alt så stille. Avlingene er ikke høstet inn. Ikke ett menneske er å se. Bare enkelte streifdyr vitner om liv i det mørkegrønne landskapet og den vakre naturen. Det er også alt».

– (Utdrag fra boken «Med FN i fredens tjeneste, Ola. K. Christensen og Dag Leraand, Gazette Bok 1995)

De største utenlandsoperasjonene

De største operasjonene, målt i antall norsk personell. Oversikten gjelder unike personer, ikke deployeringer (oppdrag i utlandet)

Operasjon Periode Antall unike personer (avrundet)
Tysklandsbrigadene 1947–1953 50.000
Gaza 1956–1967 11.000
Kongo 1960–1964 1.200
Libanon 1978–1998 22.500
Balkan 1992–2008 15.000
Afghanistan 2002–2014 9.200

(Fra Stortingsmelding nr. 15 – (2018-2020), «Også vi når det blir krevet. Veteraner i vår tid»)

E-læring om veteraner

I e-læringsprogrammet får du lære mer om veteraner fra internasjonale operasjoner i utlandet. Programmet er utarbeidet av Horten kommune, Forsvarets Veterantjeneste og RVTS Øst.

Målgruppen er veterankontakter i kommunene, fastleger, helsepersonell, ansatte i barnehager, skoler og annen offentlig forvaltning som møter veteraner i sitt arbeid.

SMART — et stressmestringsverktøy

SMART-appen er et selvhjelpsverktøy med en rekke ulike øvelser. Appen gir kunnskap om hva som skjer med mennesker i stressende perioder.

SMART gir tips, råd og øvelser som kan øke din robusthet mot stress – før, under og etter store påkjenninger.

Apple, the Apple logo, iPad, iPhone are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. iOS is a trademark or registered trademark of Cisco in the U.S. and other countries and is used under license.