Militært innsatspersonell kan reise ut for å ivareta en spesiell funksjon, eller være del av en enhet som har trent og forberedt seg på oppdrag sammen. I tillegg til personell med militær stridsevne, deltar ofte sivilt personell med spesialkompetanse. Uavhengig av posisjon eller bakgrunn er samarbeid og samhold avgjørende for operasjonens vellykkethet.
En viktig del av stressmestringen ligger i forberedelsene. Det hjelper å vite at man har drillet og trent på ulike situasjoner, at man «vet» hva man skal gjøre. Mestringsevne og mestringstro er avgjørende.
– Jon Reichelt, Sjef for Forsvarets sanitet
Norske soldater som deltar i internasjonale operasjoner er en selektert gruppe. Det betyr at de velges ut fra bestemte kriterier som gjør dem spesielt egnet til å fungere under ekstremt stress, for eksempel aktiv strid. Samarbeidskompetanse, fysiske og mentale ferdigheter, selvstendig problemløsning, mestringstro og stresstoleranse er eksempler på faktorer som er sentrale.
I forkant av utenlandsoppdrag er det vanlig med 3-6 måneders opptrening, som omfatter blant annet stridstrening, stressmestring, teamutvikling og opplæring i transkulturell forståelse og folkerett. Formålet er å utvikle mestringsevne og trygghet til å håndtere utfordrende situasjoner. Mestringstro og tillit til medsoldater utvikles gjennom øvelse og samhandling. En gruppe er ikke sterkere enn det svakeste ledd, derfor rettes treningen mot både enkeltindividets mestringsevne og lagets samarbeidsevne.
For å hindre at soldater blir handlingslammet av frykt eller tar feil valg, må enkelte ferdigheter og reaksjonsmønstre drilles og automatiseres. Gjentatt trening før og under oppdrag kan gjøre soldatene tilstrekkelig robuste i møte med stress og usikkerhet, slik at de kan håndtere uforutsette situasjoner. Dette gjør at de kan håndtere situasjoner som er annerledes enn øvingsscenariene.