Vanlige helseutfordringer

Å be om hjelp hvis man strever, vet vi kan være vanskelig. Les mer om vanlige helseutfordringer blant veteraner og hvordan du kan hjelpe.

Innsatsen kan ha en høy pris for veteraner. Mange har vært vitne til menneskelige lidelser eller humanitære katastrofer. De har stått i kamper, transportert syke og sårede og gitt livsviktig helsehjelp. De har vært utsatt for tunge belastninger og stått i fare for å miste sitt eget liv. Slike opplevelser kan føre til at den enkelte møter utfordringer i etterkant av tjenesten.

Spesielt viktig er det at fastlegene kjenner til slike belastninger. Fastlegene vil ofte være de som møter veteraner med utfordringer. Også annet helsepersonell og kommunalt ansatte, blant annet i skole og barnehager, bør ha slik kunnskap i møte med barn og familier.

Belastninger

Fysiske belastninger under en operasjon kan være å gå langt med tung utrustning, uten nok søvn og mat. I tillegg kan de bli eksponert for voldsomme hendelser og inntrykk fra slagmark eller åsted.

Stress utvikles i et samspill mellom biologiske, psykologiske, sosiale og miljømessige faktorer. Det betyr at graden av operativt stress varierer. I Afghanistan har for eksempel oppdraget vært kjennetegnet av hyppige kamphandlinger med høy intensitet og fare. Studier har vist en sammenheng mellom høy grad av belastning i tjenesten og stressplager i ettertid.

De fleste veteraner har god psykisk helse

Forskning viser at det store flertallet av norske veteraner har god psykisk helse etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Men de som trenger det, bør få hjelp. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for veteraner har vist at deres forbruk av helsetjenester er på nivå med resten av befolkningen.

Krevende å komme hjem

Det kan være krevende å komme hjem etter en utenlandsoperasjon, uavhengig av hvordan tjenesten har vært.

Overgangen kan være stor: Plutselig er man ikke sammen med kameratene fra operasjonen, som man har jobbet og levd med døgnet rundt i månedsvis. Livet i fredfulle Norge kan oppleves kanskje kjedelig og navlebeskuende, og hverdagslige problemer kan virke små og ubetydelige. Kontrasten til nød og lidelse ute kan være stor. Mange opplever også å ikke bli forstått og sitter med en følelse av manglende interesse for det de har opplevd.

Familien og pårørende kan oppleve det som vanskelig å forstå hva veteranenes har erfart og hva de trenger. Dessuten er det ofte kort tid fra personellet forlater tjenesten i utlandet til de er tilbake i hverdagslivet.

Helseutfordringer

For de fleste vil reaksjoner etter utenlandstjeneste avta over tid, men noen kan utvikle psykiske vansker hvis økt kroppslig aktivering og ubehagelige stressreaksjoner vedvarer. Dersom du etter en tid fremdeles opplever at spenningsnivået i kroppen er høyt, du sover dårlig, fokuserer stadig på aktivitet, fjerner deg fra folk rundt deg og unngår offentlige transportmidler og steder med mange mennesker… Ja, da bør du søke hjelp!

– Tom Torgersen, skadd veteran fra FN-tjeneste i Libanon

Soldater fra Nortu 5 i Al assad Air Base *** Local Caption *** Soldiers from NORTU 5 in Iraq

I den første fasen etter endt oppdrag er det vanlig med:

økt kroppslig spenning og årvåkenhet
varhet for lyder og plutselige bevegelser
søvnvansker
irritasjon og sinne
«flashbacks»
unngåelse av steder og situasjoner

Det er viktig at sterke krigsopplevelser ikke får «sette seg fast» og utvikle seg til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Veteraner som seks måneder etter hjemkomsten fremdeles sliter med for eksempel søvn, flashbacks, mareritt eller sterk uro, bør få hjelp til å bearbeide påkjenningene etter tjenesten.

God hjelp kan handle om å finne gode strategier for å roe ned og bearbeide opplevelsene. På denne måten kan uheldige mestringsstrategier forebygges, feks bruk av alkohol eller andre rusmidler for å dempe reaksjoner. Økt kroppslig spenning og årvåkenhet er blant de vanligste reaksjonene veteraner opplever de første tre-seks månedene etter hjemkomst

Afghansk spesial politi Crisis Response Unit 222 (CRU222) blir trent og monitorert av Marinejegerkommandoen i Kabul, Afghanistan *** Local Caption *** Afghan special police Crisis Response Unit 222 (CRU222) is trained and monitored by Norwegian Naval Special Operation Commando outside Kabul, Afghanistan

Andre reaksjoner er:

Varhet for lyder og brå bevegelser
Søvnvansker
Irritabilitet og sinne
Problemer med nære relasjoner
Engstelse og uro
Unngåelse av steder og situasjoner

Vi reagerer ulikt

«Det kan være vanskelig på forhånd å vite hvordan en person vil reagere på opplevelser under utenlandsoperasjonen.»

«Mange tenker at det å ta liv og bli skutt på i kamphandlinger, sikkert er det verste man kan oppleve som soldat. Et annet område som kan gi sterkt ubehag og psykiske plager er imidlertid å være vitne til grusomme handlinger uten å ha mandat til å gjøre noe med det, for eksempel å se utøvelse av vold mot en lokalbefolkning. Dette kan lede til skam og skyldfølelse og vedvarende grubling, som igjen kan gi anspenthet, søvnvansker og psykiske plager.»

(Fra PWC sin evalueringsrapport om regjeringens oppfølgingsplan: «I tjeneste for Norge»)

Veteraner med psykiske vansker strever oftest med:

angst
søvnproblemer
depresjon
PTSD
alkoholproblemer

Afghanistanstudien 2012 og 2020

Når veteraner trenger helsehjelp, skal de i første rekke bli henvist videre i det ordinære helseapparatet.

KNM Fridtjof Nansen seiler ut fra San Diego på vei til øvelsen RIMPAC.

Den nye Afghanistan-undersøkelsen

Den nye Afghanistan-undersøkelsen 2020 viser veteraners erfaringer, helse og livskvalitet etter tjeneste i Afghanistan 2001–2020.

Til sammen 6.220 veteraner deltok i undersøkelsen som er utarbeidet av Institutt for militærpsykiatri og stressmestring, IMPS, Forsvarets Sanitet og NKVTS – Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Det norske Hercules Flyet i Gao. *** Local Caption *** The Norwegian Hercules Aircraft in Gao.

Opplevd alvorlige hendelser

Mange veteraner har opplevd alvorlige hendelser under tjenesten i Afghanistan. 78 prosent rapporterte at de hadde deltatt i operasjoner med høyt trusselnivå, 43,5 prosent var blitt angrepet av fienden og 19,5 prosent opplevd et øyeblikk der de trodde de skulle dø.

Det var en tydelig sammenheng mellom belastning og senere helseplager. Både kroppslige og psykiske helseplager var markant forhøyet hos veteraner som opplevde høy grad av eksponering for alvorlige hendelser i tjenesten, heter det i rapporten.

En av ti veteraner (10,4 prosent) hadde en eller flere psykiske helseplager, og det var en tett sammenheng mellom psykiske helseplager og kroppslige helseplager. Det var ikke forskjell i andelen kvinner og menn som rapporterte psykiske helseplager. Men det var en større andel av personer med psykiske helseplager blant de som sluttet i Forsvaret etter tjenesten i Afghanistan, sammenlignet med de som fortsatte i Forsvaret.

«Forsinket sykdomsdebut»

Blant de som svarte både på 2012- og 2020-undersøkelsene så psykiske helseplager ut til å øke med 2,2 prosentpoeng. Det var altså flere veteraner som rapporterte forverring av sin helsetilstand enn som rapporterte bedring, heter det i rapporten.

Av psykiske helseplager ble det rapportert om generelle stressplager (4,5 prosent), PTSD/posttraumatisk stresslidelse (2,9 prosent), depresjon (2,8 prosent), angst (3,9 prosent) og søvnproblemer/insomni (5,1 prosent).

Den store majoriteten av Afghanistan-veteranene rapporterte om høy eller svært høy tilfredshet med sitt eget liv (79 prosent).

Norske soldater trener i den amerikanske basen Al Assad hvor soldatene fra Telemark bataljon befinner seg. *** Local Caption *** Norwegian Task Unit training in Al Assad Air Base.

Råd til helsepersonell som møter veteraner

Her er noen råd til fastleger og annet helsepersonell som møter veteraner.

Vis interesse og anerkjennelse for veteranen.
Spør gjerne mer om utenlandsoppdraget, hva tjenesten gikk ut på, landet personen var i og hvordan vedkommende opplevde tjenesten.
Undersøk om veteranen har fått behandling knyttet til belastninger under tjenesten, eller nå føler at eventuelle lidelser er knyttet opp til utenlandsoppdraget.
Spør gjerne om allmenn helsetilstand, søvn, bruk av rusmidler og om veteranen har familie og et godt sosialt nettverk.
Sett gjerne opp tid for en ny samtale, vis interesse og sett av god tid, dersom man skal gå videre med utredning.
Spør gjerne om det er veteranplan i kommunen og om den brukes. Planen kan være et nyttig verktøy for fastlegen og annet helsepersonell.

Husk at det kan sitte langt inne hos noen veteraner, å selv ville knytte sykdom og lidelse til sin utenlandstjeneste. Det kan skyldes den stoltheten de bærer over å ha gjort en viktig innsats for Norge og freden, at de ikke vil ha en slik kobling mellom dårlig psykisk eller fysisk helse og tjenesten. Det er nyttig at fastleger og helsepersonell er klar over dette.

«Moral injury»

Ikke-farebaserte stressorer kan være vel så viktige som farebaserte stressorer for å forstå utviklingen av senere psykiske helseplager hos veteraner.

Ikke-farebaserte stressorer kan være:

å være vitne til død eller lemlestede kropper,
å se utøvelse av vold mot sivile,
eller at man i ettertid tenker at handlinger en har vært med på, eller vitne til, bryter med egne moralske oppfatninger. «Moral injury», moralsk skade, er ikke en diagnose, men kan ha viktige implikasjoner for behandling.